Vi er født inn i fornorskningsperioden på 1960-70 tallet, og vokste opp i skyggene av denne. Som produkt av vår tid opplevde vi de negative ringvirkningene av denne politikken. Dette var en tid da fornorskningsmekanisme var offisiell politikk, og fornorskningen kom til uttrykk både på åpenlyse og skjulte måter – det siste er forøvrig fortsatt situasjonen: Et sterkt eksempel på dette er den ødeleggende inngripen i naturen, som blant annet vindkraftutbygging som skader økosystemer og utgjør en alvorlig trussel mot samisk naturbruk.

​

I vår oppvekst ulmet fornorskningen. Den pågikk often uten språk, og skapte sterke motstridende følelser i samfunnet vi vokste opp i. På den tiden var det til dels sterke negative holdninger mot det samiske, også i våre foreldres nære omgangskrets, og slekt for øvrig. Det skapte et sterkt press mot vår identitet, og skapte usikkerhet rundt hvordan den skulle forvaltes. Hva skulle vi være, norske eller samiske? Kunne vi være begge deler?

​

Som barn og ungdom er det svært krevende å måtte ta stilling til så store og viktige spørsmål. Anne Lise har skrevet om dette i Samiske stemmer i skolen (2023) og, til dels, i Samiske stemmer i barnehagen (2023).

​